Medisinsk cannabis er ikke rekreasjonsbruk

Debatten om medisinsk cannabis i Norge preges fortsatt av en grunnleggende misforståelse: at medisinsk bruk og rekreasjonsbruk er to sider av samme sak. Denne sammenblandingen er feil, men preger fortsatt både politiske beslutninger, førerkortregelverket og deler av helsevesenet i Norge. De to bruksområdene skiller seg fra hverandre på alle vesentlige punkter – i formål, dosering, innhold, risiko, oppfølging og konsekvenser. Å blande dem sammen skaper stigma, hindrer pasienter i å få nødvendig behandling og fører til et regelverk som ikke gjenspeiler medisinsk virkelighet.

1. Formålet er fundamentalt forskjellig

Rekreasjonsbruk handler om rus. Medisinsk bruk handler om behandling av sykdom. Ved medisinsk bruk ansees ruseffekt som en uønsket bivirkning ved overdosering av THC. Pasientene er altså ikke ruset når de bruker cannabis medisinsk. Pasienter som bruker medisinsk cannabis gjør det for å redusere smerte, spasmer, kvalme, betennelse, søvnproblemer eller andre alvorlige symptomer. Målet er funksjon – ikke rus.

2. Dosene er ikke sammenlignbare

Rekreasjonsbrukere søker høye doser av virkestoffet THC i cannabis, for å oppnå ruseffekt. Medisinske doser ligger dramatisk lavere og inneholder langt større mengder av virkestoffet CBD, som motvirkerTHC-relaterte bivirkninger.

Vanlige doser av THC til medisinsk bruk ligger gjerne mellom 0,5–40 mg i døgnet, etter en gradvis opptrappingsperiode. Én rusdose hos enerfaren bruker ligger gjerne fra 50 mg THC og oppover.

Startdoser i medisinsk behandling ligger vanligvis på mellom 0,5–2,5 mg THC – altså en brøkdel av rekreasjonsdoser.

3. Produktene er standardiserte legemidler - ikke rusmidler

Rekreasjonsprodukter varierer i styrke, renhet (mugg, pesticider og tungmetaller) og innhold. Medisinske produkter er derimot:

·       GMP-sertifiserte (Good ManufacturingPractice)

·       Standardiserte med kjent innhold av THC, CBD ogandre komponenter

·       Tilgjengelige i kapsler, oljer, munnspray ogmedisinsk plantemateriale

·       Forskrevet og fulgt opp av lege

Dette er legemidler – ikke rusmidler.

4. Risiko- og bivirkningsprofil er helt anderledes

Medisinsk cannabis har en gunstig bivirkningsprofil sammenlignet med mange andre legemidler i utstrakt bruk. Risikoen for dødelige overdoser er null og risikoen for fysisk avhengighet er lav.

Rekreasjonsbruk skjer uten medisinsk kontroll, ofte i høye doser og med helt andre risikofaktorer og bivirkninger.

5. Medisinsk bruk skjer innenfor helsevesenet - rekreasjonsbruk gjør ikke det

Medisinsk cannabis innebærer:

·       vurdering av lege

·       individuell vurdering av doser og variant av medisinen

·       oppfølging over tid

·       dokumentasjon av effekt og bivirkninger

·       vurdering av interaksjoner med andre medisiner

·       kontrollert tilgang via apotek

Rekreasjonsbruk skjer utenfor helsevesenet, uten kontroll, uten oppfølging og uten medisinsk målsetting.

6. Internasjonal erfaring viser at medisinsk tilgang ikke øker rekreasjonsbruk

Et godt designet pilotprogram for medisinsk cannabis fører ikke til økt rekreasjonsbruk. Det har Canada, Israel, Australia og Danmark allerede vist at er mulig. Danmark gjorde nylig sitt 8-årige pilotprogram permanent etter omfattende evalueringer som viste at programmet ikke hadde ført til økt rekreasjonsbruk eller avledning til det illegale markedet.

Det er reelle pasienter som får dekket behov for symptomlindring gjennom disse programmene.

7. Stigmaet skyldes sammenblanding - ikke realitet

Stigmaet rundt medisinsk cannabis skyldes at systemet fortsatt behandler pasienter som om de var rusbrukere. Dette er blant annet tydelig i førerkortregelverket i Norge der man ikke skiller mellom medisinsk bruk av cannabis og annen bruk av cannabis.

Dette er ikke medisinsk forsvarlig, og det er ikke i trådmed internasjonal praksis.

8. To ulike pasientgrupper - skapt av systemet, ikke av pasientene

Dagens regelverk har skapt to ulike pasientgrupper – ikke på grunn av holdninger, men på grunn av tilgang.

Pasientgruppe 1: er pasienter som i mange år har vært uten medisinsk oppfølging og derfor har vært henvist til illegale produkter utviklet for rekreasjonsbruk. Disse produktene har typisk høyt THC‑innhold og svært lite CBD, da de først og fremst omsettes for å gi rus ved rekreasjonsbruk, og ikke for å gi medisinske effekter.

Pasientgruppe 2: er pasienter som får medisinsk oppfølging og starter på GMP‑produserte legemidler med høyt CBD og lavt THC-innhold, hvor THC doseres forsiktig opp til ønsket effekt uten plagsomme bivirkninger.

Det er derfor ikke overraskende at pasientgruppe 1 ofte bruker høyere THC-doser enn pasienter som får medisinsk oppfølging. Dette skyldes ikke «bruksmønster», men tilgang og illustrerer et viktig poeng i debatten: Når pasienter får tilgang til medisinsk oppfølging, endrer både dosering, produktvalg og risiko seg.

Kort oppsummert

Medisinsk cannabis = legemiddel. Rekreasjonsbruk = rusmiddel

De to har ulike:

·       formål

·       doser

·       produkter

·       risiko

·       oppfølgingsregimer

·       konsekvenser

Å likestille dem er like feil som å likestille Ritalin brukt i ADHD-behandling med amfetamin brukt rekreasjonelt. Når vi blander disse to bruksområdene sammen, skaper vi et regelverk som verken er medisinsk forsvarlig eller pasientsentrert.